Hellige gjenstander

En døpefont ved huset – De Vievannskarene - Man går ikke på kirke samme måte går man på shopping. Kirken er en hellig plass. Forresten, kirke som ord har etymologisk betydning fra latinsk med ”templum” og fra antikk gresk ”temenos” og begge to kommer fra et ord som betyr å ” skjære” eller å ”skille”. Faktisk kirkenes perimeter skiller hellige indreside fra ytterside som er profan, til å inneholde plass reservert for Guddomlighet.

Når kommer vi inn i kirken, finnes det et kar (eller balje) med vievann (= vann som har blitt velsignet tidligere ved en dåp) ved inngangen. Vievannet minner oss om dåpens bad. Ved å gjøre korsets tegn med vievann, ber vi Gud rense oss for våre synder. Døpefontene med veivann var plassert utenfor antikke kirker på klostergang akkurat for samme grunn, gjennom århundrene ble de plassert ved inngang og nå innenfor kirken. Vievannskar kan brukes hjemme hvor har vi ikke mulighet av døpefont som er altfor store om er den laget i stein. Dåpskapell og døpefont er kun et balje med vann i.

Baljet representerer havet til å minne Moseboks vann, på tradisjonelle symbolismen, hvor begynte Guds Ånd å skape verdenen. Dåpskapell eller døpefontene refererer seg i dette vannet og har makt å regenerere og gjenskape mennesket.

Pilegrims sett

Homo viator i middelalderen, pilegrimen, er et menneske som vandret ofte på dydens veier i den religiøse tradisjonen. Mennesket begynte å vandre etter Romerikkets fall i virkeligheten men i Middelalderen var veldig viktig å vandre til religiøse sted til å bli riktig som en kristen en gang i livet bare. Stedet kunne være Roma, Santiago de Compostela og Jerusalem først og fremst, helligelandet hvor er plassert Jesus Kristus grav.

Fra første perioden i Middelalderen var Sankt Jakobus som våkte hos pilegrimene og som ble begravet i Santiago de Compostela. Sankt Jakobus serie har portrett som finnes på flasken, skjel og vei kart som var en pergament rullet opp som het ”Tabula Peutingeriana”.